"Hæ? Hva skjedde nå, liksom?" En studie av interaksjonen mellom elever i den videregående skolen og en skjønnlitterær tekst som gir motstand.

Denne masteroppgaven undersøker hvordan elever på studiespesialiserende linje i den videregående skolen møter vanskelige skjønnlitterære tekster i norskfaget. Undersøkelsen har en kvalitativ tilnærming, og gjennom analyser av tre elevstyrte gruppesamtaler studerer jeg hvordan elevene går frem for å konstituere mening i Gunnhild Øyehaugs novelle "Sleppe unna" (2020). Tendensen i skandinavisk litteraturdidaktisk forskning viser at litteraturundervisningen oppfordrer elever til å lese seg selv og sine erfaringer inn i tekstene de møter, og at den analytiske distansen til teksten som forståelsesobjekt ikke vektlegges (Torell, 2002b; Rødnes, 2014; Kjelen, 2022). Flere stemmer har tatt til orde for at tekster med motstand har en plass i skolen, og at de vanskelige tekstenes annerledeshet skaper engasjement og undring (Johansen, 2015; Sønneland, 2019). Ved å undersøke hva elevene legger merke til i en krevende tekst, og hvordan de går frem for å skape mening, ønsker jeg å finne ut av om annerledesheten i denne typen tekst også kan brukes som ressurs i utviklingen av elevenes litterære kompetanse. Problemstillingen for oppgaven er: Hva skjer når tre grupper med 15-16-åringer møter en skjønnlitterær tekst som byr på motstand i norskfaget? Problemstillingen undersøkes gjennom tre forskningsspørsmål, og disse er forankret i hvert sitt teoretiske fokusområde. Det første forskningsspørsmålet handler om hva elevene legger merke til og bruker tid på i lesningen av teksten. I analysene støtter jeg meg på resepsjonsestetikken og Wolfgang Isers (1981, 2001) tanker om hva som skjer i interaksjonen mellom tekst og leser. Det andre forskningsspørsmålet handler om hvilke affektive reaksjoner elevene utviser i møtet med teksten. Her har Rita Felski (2015) og Toril Moi (2017) sine teoretiske undersøkelser av hvordan affekt kan brukes for å starte en åpen utforsking av tekst vært til verdifull hjelp i arbeidet mitt. Det tredje, og siste, forskningsspørsmålet handler om hvordan elevenes litterære kompetanse kommer frem i gruppesamtalene. Her har jeg valgt å konsentrere meg om performativ literacy, og analysene bygger i hovedsak på Sheridan Blau (2003) sine perspektiver